BEREDSKAPSPLAN

 Hva er viktig med en beredskapsplan?

Noen beredskapsplaner gir kunnskap til læreren om hva som bør gjøres i forhold til eleven og hvorfor man bør gjøre akkurat det, og hvorfor man ikke bør gjøre det. De gir også teoretisk bakgrunnskunnskap om sorgarbeid og sorgprosessen for barn. Denne teorien er viktig å ha inne når man skal forholde seg til en elev i sorg. Dette for å forstå hva som skjer med eleven, i eleven og kanskje også rundt eleven.

Steinar Ekvik har skrevet en bok som heter "Skolen i møte med elever som sørger". Det ser ut til at mange gode beredskapsplaner har tatt utgangspunkt i denne boka. Boka er god, enkel og lettlest, samtidig som den er enkel og gir leseren en god forståelse for barn som sørger, og hva lærerens rolle i denne prosessen vil og bør være.

De beste beredskapsplanene er tyngre å sette seg inn i, men de gir også en bedre forståelse for sorgarbeid hos barn. Ikke bare gir den en innføring i hva du som lærer kan gjøre, de forteller også f.eks om de ulike fasene i sorgprosessen. Dermed er det lettere for læreren å vite hvorfor en elev i sorg oppfører seg sånn, hvorfor han gjør det og dermed være i stand til å hjelpe eleven videre på en fornuftig måte.

En lite informativ beredskapsplan kan føre til feiltolkninger av barns signaler og da også i neste omgang – feil reaksjoner fra læreren på denne oppførsel/ disse signalene. Eleven blir da den skadelidende fordi læreren mangler kunnskap. Jeg mener at dette ikke er godt nok. Læreren bør – kanskje også skal – sitte inne med større kunnskap enn at barnet skal lide på grunn av uvitenhet etter at de også har lidd et tap av, f.eks mor. Det er ikke eleven som skal lide under å ha en lærer med manglende kunnskap om sorgarbeid. En god beredskapsplan er derfor alfa og omega for et godt sorgarbeid, fordi den gir læreren noe å forholde seg til, noe å slå opp i, noe å gå tilbake til når han ser at eleven har det vanskelig og er i tvil om hva han skal gjøre. Det er selvfølgelig ikke slik at bare en skole har en bra beredskapsplan så vil alt sorgarbeidet gå som en lek. Jeg mener at dersom læreren vet om planen – kanskje også har blitt kurset i den, eller de har sett gjennom den på et tidligere tidspunkt - er de i bedre stand til å ta vare på eleven enn hvis de bare hadde fått tildelt beredskapsplanen 30 minutter før de skulle inn i en klasse der en elev hadde mistet faren sin. Selvfølgelig er det ikke bare eleven som tjener på en god beredskapsplan. Læreren forbedrer også sin egen situasjon ved å ha gått igjennom en slik plan. Læreren blir aldri den direkte skadelidende i en situasjon der han ikke har gått gjennom beredskapsplan, men det blir alltid eleven. Det er viktig å merke seg det, og ikke tenke at beredskapsplanen skal være for læreren, men for elevene som kommer opp i vanskelige situasjoner. Den direkte skadelidende ved en dårlig beredskapsplan blir som sagt eleven, som verken får forståelse for sine reaksjoner, oppfølging i tråd med sorgarbeidets faser og stadium eller forståelse for egne reaksjoner i denne perioden.

Det som også er veldig essensielt med en beredskapsplan, er at den gir informasjon over ett lengre tidsperspektiv enn selve dødsdatoen og begravelsen. Sorgarbeidet i forhold til en elev er bare så vidt begynt når begravelsen er over. Sorgprosessen er egentlig en livslang prosess som man aldri blir helt ferdig med, men det vanskeligste og kanskje mest påtrengende sorgarbeidet er over i løpet av ett til to år. Denne perioden er viktig for barnet, og lærerens rolle som støttespiller og veileder kan da være avgjørende. Læreren må da ha en god balast for å kunne veilede og støtte eleven.

Kartlegging av situasjonen:

Hvem er rammet?

Hva har skjedd?

Hvordan og hvor har det skjedd?

Hvilken informasjon er allerede gitt?

Hjemmebesøk hos sørgende:

Begravelsesdagen:

Forutsetning: En elev/lærer skal begraves.

 

Når elever mister foreldre:

  1. Varsling

    Dersom dødsfallet skjer plutselig, vil det være mest naturlig at den gjenlevende av foreldrene, eller noen andre i nærmeste familie, gir eleven informasjon om dødsfallet. Unntaksvis kan det være rett at klasselæreren formidler dødsbudskapet.

     
  2. Innhenting av opplysninger

    Når en elev mister en av foreldrene, er det viktig at klasselærer får nødvendig informasjon om hva som er hendt. Det er også naturlig at informasjonen kommer direkte fra de pårørende, gjerne i samarbeid med prest. Dette er ikke nysgjerrighet, men positiv omsorg og interesse.

  3. Informasjon til elevene

    Dersom elever blir fraværende p.g.a. dødsfall i nærmeste familie, er det fornuftig å gi de andre elevene litt informasjon om hva som er hendt. På den måten er en forberedt på å ta i mot eleven på en god måte når hun/han kommer tilbake.

    Dersom eleven ikke blir borte fra skolen, kan det være fornuftig å samtale på en forståelsesfull måte om det som har hendt, dersom eleven ønsker det.

  4. Kontakt med hjemmet

    Det kan være naturlig i ei klasse med godt samhold at klassen lager et brev eller en hilsen og sender det/den til medeleven som har mistet sin mor eller far. Rektor eller klasselærer bør også sende en hilsen eller blomst til gjenlevende ektefelle.

  5. Oppfølging ellers

Barn som har mistet en av foreldrene, er sårbare for psykiske vansker senere. Det er derfor viktig at disse barna får lov å komme med sorgen, får lov til å gråte, får lov til å snakke om mamma eller pappa når sorgen kommer veltende. Jo større tapet er, dess lengre tid vil det ta å bearbeide følelsene rundt det. Sorgen forsterkes ofte i forbindelse med merkedager ( årsdagen for dødsfallet, jul, påske, fødselsdager osv.)

NB!

Det hender ikke så sjeldent at foreldrene har gått fra hverandre. En må da i hvert tilfelle vurdere hvor mye av det som er antydet foran som skal settes i verk, eller om en i det hele tatt skal gjøre noe annet enn det som går direkte på eleven. Hvem bor eleven hos, og hvilke forhold har eleven til han/ henne som hun/han ikke bor hos. Og ikke minst – hvilket forhold hadde foreldrene til hverandre etter skilsmissen?

 

Når elever mister søsken, besteforeldre eller andre som stod dem nær:

Vanligvis forventer en ikke så sterke reaksjoner hos en elev når besteforeldre dør som når mor eller far dør. Likevel skal en ikke ta det for gitt. Noen barn knytter seg like sterkt til besteforeldre, til onkler, til en fritidsleder – for den sakens skyld. Derfor kan en oppleve sterk sorg når en av disse dør.

  1. Innhenting av informasjon

    Bør først og fremst skje fra elevenes foreldre, eller fra eleven selv.

  2. Klasseromssamtale

    Eleven kan fortelle litt om bestemor/bestefar eller den det gjelder. Andre elever har kanskje også mistet noen de var spesielt glad i – og vil fortelle noe om dem.

  3. Sorg og sorgreaksjoner

    Dette var kanskje et fint utgangspunkt for undervisning om sorg og sorgreaksjoner.

  4. Videre oppfølging

Vær på vakt dersom eleven begynner å isolere seg over lengre tid. Det kan være tegn på at eleven bærer sorgen inne i seg selv og at eleven synes det er vanskelig å snakke om det som har hendt.