Filosofisk samtale

Den gode samtalen

I samfunnet vårt fortrenges ofte gode samtalepraksiser til fordel for mer konkurransepreget debatt. Samtalene bærer preg av interessekonflikter, og det er lite forsøk på å finne frem til gode løsninger i fellesskap.

Den filosofiske samtalen representerer et alternativ til dette. Den har som formål å gi trening i å delta i gode, undersøkende dialoger. Når vi samtaler filosofisk setter vi våre egne umiddelbare interesser til side for å kunne oppnå et edlere mål, nemlig ny erkjennelse. I fellesskap lar vi her spørsmålene og undringen få forrang fremfor svarene, meningene og fordommene. Når vi i samtalen vender oss mot de mer grunnleggende spørsmålene i livet, gir vi også våre holdninger og valg et bedre fundament, og vi vil være bedre istand til å leve og handle på en god og hensiktsmessig måte.

Filosofiske samtaler burde derfor være godt egnet til å fremme en fredskultur, noe erfaringer med slike samtaler over tid synes å bekrefte. Samtalene kjennetegnes ved gjensidig nysgjerrighet, respekt og lytting, samt at deltagerne forholder seg saklig til det de andre sier. Erfaringen viser at holdningene som her oppøves har en tendens til å smitte over på det sosiale fellesskapet deltagerne har seg imellom også utenfor samtelesituasjonen.

Det vurderes nå å innføre filosofi som eget fag i grunnskolen. I Stortingsmelding nr. 30 om grunnopplæringen, «Kultur for læring», leser vi at «Departementet vil sikre at barn og unge får en grunnleggende innføring i og erfaringer med problemstillinger og metodisk tilnærming som inngår i fagområdet filosofi. Dette vil kunne styrke elevenes forutsetninger for arbeid med fag i skolen og vil være en god forberedelse for fremtidig virke i samfunns- og arbeidsliv. Filosofi vil gi elevene perspektiver på grunnlaget for de andre fagene, både gjennom å vise hvordan fagenes problemstillinger historisk har vokst frem, og hvordan problemstillingene systematisk kan drøftes.»[1]

Samtaleleder

I en filosofisk samtale hjelper en samtaleleder deltagerne til å forløse tanker og innsikter hos hverandre. Samtalelederen dømmer ikke innspill: den nærmere undersøkelsen vil vise om innspillet kan gis en god begrunnelse og derved opprettholdes. En filosofisk samtale stiller derfor krav både til samtaleleder (kursholder/lærer) og deltager (kursdeltager/elev) idet samtalen forutsetter en tillit til fellesskapets vurderingsevne. Her er det fornuften som skal komme til orde, våre for-dommer legger vi til side, for bare da kan vi ha håp om å lære noe nytt. På den ene side må derfor provoserende tanker og påstander kunne fremmes uten at samtaleleder straks griper inn som sensurinstans. På den annen side forventer vi av deltagerne at de begrunner sine synspunkter og er villig til å gå i dialog om dem.

De filosofiske spørsmålene

Filosofiske samtaler kan ta utgangspunkt i nær sagt hva det skal være: en påstand, et kunstverk, et dikt, en avisreportasje, en pussig kommentar eller en naturobservasjon. I dette kurset tar vi utgangspunkt i tekster som omhandler de forskjellige temaene dere skal igjennom. Under de forskjellige modulene i dette kurset vil du finne forslag til spørsmål som kan brukes i filosofiske samtaler. Disse spørsmålene kan være en hjelp for den som skal lede en filosofisk samtale i en gruppe. Det er en fordel om du selv arbeider med spørsmålene på forhånd og tenker over dem, og kanskje også finner andre spørsmål og temaer du opplever som relevante i forhold til utgabgstemaet. Enda bedre er det om du diskuterer spørsmålene med lærerkollegaer eller andre voksne – eller med barn! Slik har du tematikkene friskt i minne når du skal innlede til samtale.

Gjennomføring

1.      Alle sitter i sirkel, samtaleleder (kursholder) forklarer at dere nå skal ha en filosofisk samtale.

2.      Samtaleleder legger frem et utgangspunkt for samtale (se under den modulen du har valgt), og inviterer deltagerne til å komme med synspunkter, evnt. et spørsmål de kunne tenke seg å samtale om.

3.      Ha gjerne en avstemning over foreslåtte temaer/spørsmål.

4.      Når samtalen vel er kommet igang, er samtaleleders oppgave å styre diskusjonen og sørge for at alle deltagere blir lyttet til og behandlet med respekt. Samtaleleder sørger også for at diskusjonen flyter, at alle holder seg til temaet, forsøker å få deltagerne til å presisere deres argumenter, påpeker inkonsistenser og bidrar med ytterligere momenter dersom det synes viktig i diskusjonen. Bruk gjerne noen av de foreslåtte spørsmålene som en hjelp til å lede deltagerne på nye spor. Husk at alle forslag må begrunnes.

5.      Sett av tid på slutten til å evaluere samtalen. Lærte dere noe nytt?

Noen gode virkemidler i samtalen

a. Omformulering av synspunkter

Det er viktig at alle deltagerne i samtalen får med seg det som blir sagt. Så hvis det en deltager sier virker uklart, kan vi be deltageren si det én gang til, men med andre ord. Vi må bare vokte oss for å legge vår egen forståelse i munnen på deltagerne. Vi skal kun hjelpe dem til å uttrykke tankene sine på nytt.

b. Definere sentrale ord

Ofte viser det seg at vi har forskjellig forståelse av ordene vi bruker. Det er derfor viktig at alle i gruppen blir klar over hvordan vi bruker ordene slik at vi kan unngå skinnenighet eller skinnuenighet. Det er en god idé om gruppen forsøker å definere disse ordene når det er mistanke om at dette kan være tilfelle. F.eks. hadde vi et forslag til samtaletema: «Hvorfor er jeg, jeg?» Her er det umulig å finne et svar på spørsmålet hvis vi ikke først blir enige om hva vi mener med ordet «jeg».

c. Bruk av moteksempler

En måte å finne ut om en påstand kan opprettholdes er å prøve å finne et moteksempel. F.eks. hvis noen foreslår at: «alle tyver er slemme mennesker», kan vi spørre om dette også gjelder den som stjeler mat for å overleve.

Vi legger altså ikke frem nye tanker, vi stiller opp tenkte eksempler som hjelper deltagerne til selv å oppdage nye tanker. Meningen er heller ikke å få deltagerne til å endre oppfatning, men å få dem til å oppdage at det finnes andre oppfatninger enn de de har pr. idag (evt. andre grunner til å innta de samme oppfatningene).

d. Be om stillhet

Ofte kan det være en god idé om gruppen bestemmer seg for å være helt stille i ett minutt eller to slik at vi kan få samlet tankene. Stillhet kan brukes både når det kommer (altfor) mange innspill på en gang og når det faktisk er stille fordi gruppen er gått midlertidig tom for ideer. Noen ganger trenger vi rett og slett tid til å tenke.

--------------

Du finner mer utdypende materiale om filosofisk samtale med barn på nettsidene til Barne- og ungdomsfilosofene: http://www.buf.no


 

[1] Stortingsmlding 30, 4.6.3 Filosofi.